Verket Grønlikaia

Verket Grønlikaia

Verket Grønlikaia

I «Verket Blomstrer» fungerer Verket og Loalmenningen sammen i å danne et dynamisk og urbant adkomstpunkt til Grønlikaia, fra sentrum/Bjørvika og Oslo Øst/Gamlebyen. Styrking av lokal økologi i Loallmenningens urbane uterom, videreføres på bygningene og skaper økologiske «stepping stones» fra fjorden til Ekeberg. Flerbruksbyggene er tilrettelagt for et stort mangfold av funksjoner og program, og vil bli en destinasjon i byen, en lokal ressurs for nabolaget, og et godt sted å arbeide og leve. «Verket Blomstrer» er utviklet under forutsetningen om å tilrettelegge for 60.000 kvadratmeter over maks 12 etasjer innenfor tomtegrensen.

/ Arkitektur

Status  Parallelloppdrag 2022

Oppdragsgiver  HAV Eiendom

Lokasjon  Oslo, Norge

Størrelse   60.000 m²

Illustrasjoner  Ghilardi + Hellsten Arkitekter, Grindaker og DIFK

Prosjektgruppe  Ghilardi+Hellsten Arkitekter, Grindaker Landskapsarkitekter NaturRestaurering, Veni og DIFK

Verket Grønlikaia

Urbant bindeledd

«Verket Blomstrer» er et bindeledd i byen på flere nivåer. Rent fysisk skaper prosjektet en tydelig øst-vest forbindelse, og en intern nord-sør forbindelse, begge på bakkeplan og tilknyttet publikumsrettede funksjoner. Øst-vest forbindelsen (Gamlebypassasjen) deler kvartalet i to, og danner urbane plassrom ved adkomsten fra Gamlebyen i øst, og i møte med Havnepromenaden i vest (Verksplassen). Nord-sør forbindelsen tilgjengeliggjør interne arealer og opplevelser i byggene for offentligheten, samtidig som den styrker koblingen til Kongshavngata som får en hovedinngang i sørøst. «Verket Blomstrer» vil programmatisk fungere som et bindeledd, ved å kombinere sentrumsfunksjoner som arbeidsplasser og kommersielt tilbud for besøkende, med lokale funksjoner for beboere i bygningene og i nabolaget. Økologisk vil prosjektet være bindeleddet mellom fjorden og Ekeberg, og gjenopprette/styrke et økosystem som er svekket av dagens aktivitet i området.

Høyre bilde
Situasjonsplan
Venstre bilde
Venstre bilde

Økologiske stepping stones

«Verket blomstrer» forsterker de grønne forbindelsene mot nord, øst og sør. Prosjektets grønnstruktur, inkludert grønne tak og terrasser, er utformet som landskapsøkologiske «stepping stones» mellom Ekebergskråningen og fjorden og følger den økologiske gradienten fra skog til sjø. Konkurranseområdet er i dag sterkt fragmentert, med en strandsone som for lengst er nedbygget. De nye grønne forbindelsene, som i seg selv beriker området med mange små og store habitater, skal styrke mulighetene for bevegelse og genutveksling på arts- og populasjonsnivå, spesielt for fugl og insekter og planter som spres med fugl, vind og pollinering. Dette vil også kunne binde Verket sammen med grøntområder i Ekeberg, Middelalderparken, de innerste øyene i Oslofjorden og framtidig grønnstruktur på Grønlikaia. I samspill med den nye bynaturen vil prosjektets mange byrom skape møteplasser for beboere, besøkende og arbeidstakere. «Verket Blomstrer» tilfører Oslobukta store, flerfunksjonelle og uformelle uterom som inviterer til opphold, lek og møter mellom alle mennesker.

Verket Grønlikaia

Identitet og samspill med nabolaget

Verket Blomstrer vil fungere som en naturlig integrert del av Grønlikaias kvartalsstruktur, og er utformet som to urbane flerbruksbygg, mer enn tradisjonelle næringsbygg. Dette er den mest bærekraftige tilnærmingen man kan ha til en bygningsmasse av denne størrelsen, fordi det tillater bygningen å ivareta aktuelle behov til enhver tid, og endres i takt med utviklingen av byen og samfunnet. Byggene er tilpasset nabolaget i sør og allmenningen i vest ved nedtrapping av volumene for å sikre lys og mindre dominerende fasader mot det offentlige rommet og naboer, samt at fasaden mot Loallmenningen er utformet med et horisontalt uttrykk. Samtidig markerer de internt plasserte, høyere etasjene, Gamlebypassasjen og gir mulighet areal i toppetasjene med lys og utsikt.

Programmering

Bakkeplanet programmeres naturlig nok med utadrettede funksjoner og direkte adkomst fra byrommene rundt. Samtidig gir bygningenes størrelse potensiale for plasskrevende program internt, som flerbrukshall og auditorium, tilgjengeliggjort av en gjennomgående offentlig nord-sør passasje. Et mangfold av funksjoner sikrer at bygningene blir inkluderende heller enn ekskluderende, og sørger for aktivitet til flere tider på døgnet, tilrettelagt for nabolaget ut over arbeidstid. Strategisk dimensjonering av bygningenes volum og arealer gir flerbruksbyggene variasjonen de trenger for å sikre et mangfold av programmatiske muligheter. Mulighetene for bolig, kontor og utdanning distribueres vertikalt, basert på de ulike funksjonenes behov til plass, fleksibilitet, utsikt og lys, nærhet til byrom, osv. Flere funksjoner i samme bygning gir større potensiale til sambruk, synergieffekter og effektiv arealbruk. Et eksempel vil være kontor og utdanning som kan sambruke møteromssenter, forelesningssaler, amfier, vrimleareal, kantine/restaurant, sykkelfasiliteter, etc. Strategisk plassering av vertikal kommunikasjon gir rom for flere funksjoner/leietakere på samme plan, eller i hele/deler av bygningen over flere plan.

Venstre bilde
Midtbilde
Høyre bilde

Bærekraft og innovasjon

Verket har høye ambisjoner for bærekraft der BREEAM og FutureBuilt kriterier er lagt til grunn. Byggene skal oppføres med passivhusnivå, med bærekonstruksjoner av massivtre og demonterbare betongdekker som vil kunne gjenbrukes etter byggenes levetid. Varmebehovet skal dekkes med fjernvarme, og strømforbruket skal i størst mulig grad dekkes med egenprodusert strøm fra bygningsintegrerte solceller. Takarealer dekkes delvis med grøntanlegg, delvis med solcellepaneler.
Det settes ikke av arealer til privatbilparkering, og bygningsbrukerne får i stedet tilgang på elektriske delebiler og grønn mobilitetshub, og rause sykkelfasiliteter på plan 0 med prioritert atkomst. De frigjorte arealene inne og ute skal brukes til fellesløsninger til gode for både brukerne av Verket og nærmiljøet, som for eksempel urbane hager, scene og galleri. Det legges til rette for lokal matproduksjon og behandling av matavfall og hageavfall, med mål om at minimum 2% av matforbruket skal produseres – og 50% av matavfall og hageavfall skal behandles – lokalt på området.

 

 

Verket Grønlikaia

Hva om man ikke støper ut hulldekkekonstruksjoner?

Dette vil tillate ombruk av elementene uten kostbar skjæring og fjerning av mellomliggende betong. Hulldekkeelementene kan dimensjoneres med økt betongoverdekkning for lang levetid som tillater repetitiv ombruk. Ofte brukt avrettingsmasse kan støpes på mellomliggende folie. Tredekkekonstruksjoner vil isolert sett kunne gi lavere utslipp, men begrenser seg til spennvidder på ca. 6 m, mens hulldekke spenner søylefritt 18 m med forholdsvis lave klimautslipp og høy akustisk motstand og brannmotstand. Nødvendig skivevirkning i dekkeplan kan oppnås med aktivering av randbjelker i stål eller tre, eller ved bruk av etterspenning. Vi har studert tekniske aspekter ved slike løsninger i forhold til foreslåtte bygg og anser disse som byggbare. Videre er fasaden i det sørlige volumet utformet for å kunne fungere som både bærende og avstivende element for bygningsmassen. Dette skaper en stor fleksibilitet i planløsningen både på kort og lang sikt, ved å frita kjerner og veggskiver fra oppgaven som avstivende og statiske elementer. Ved bruk av treverk som bærende elementer i fasaden vil man minimere kuldebroeffekt og oppnå tilsvarende veggtykkelser som med en typisk kontorfasade. Et modulbasert fasadegrid gir fleksibilitet med tanke på planløsninger og arbeidsplasskonsepter internt.

Verket Grønlikaia
Indre horisontale krefter i dekket / oppbygning av konstruksjon.
Verket Grønlikaia


Relaterte
prosjekter

Se flere