Fasaden er inspirert av Oslos sterke tegltradisjon fra 40- og 50-tallet, hvor murvegger ikke var ment å uttrykke bærende murverk men bevisst ble behandlet som en dekorativ kledning. Fasadekonseptet forsterker det uttrykket ved å pakke husets totale volum inn i murstein. Veggteksturen oppnås ved å legge 20% av mursteinene vinkelrett på hovedmurretningen.

Atriene bygger opp identiteten til prosjektet, selv om de ikke er fullt synlige fra utsiden, er de hovedelementet i den overordnede romstrategien. Disse terrassene fungerer som innvendig-utenfor grensesnitt som lar bygningsvolumene låse seg med det bratte terrenget. De skaper også rom med ulike grader av eksponering for forgrunns- og bakgrunnsutsikter, noe som gjør det umiddelbare landskapet og fjorden utenfor en integrert komponent av den romlige opplevelsen.